foodonsundays

foodonsundays

Prosjekt matblogg

Det var min søster som kom med idèen. Matblogg!! sier hun entusiastisk en formiddag i april, vi var på vei til mor for å tapetsere. Lag en matblogg med oppskriftene dine! Idèen om å tapetsere sammen med søster, hos mor, med to barn som har perfeksjonert masing på inn- og utpust, uten at noen av søstrene har et snev av erfaring i tapetfaget, skal jeg utdype i et eget innlegg litt senere.

Det føles med en gang litt skummelt og skulle dele oppskriftene sine med andre matglade mennesker. Litt fordi det er mange utrolig flinke og dyktige hobbykokker som antakelig kan mye mer om mat enn en rusten gammel kokk som meg, og litt fordi jeg egentlig ikke klarer å bruke oppskriftene selv - jeg må alltid gjøre noe annerledes. Hver gang. Med variert hell. Men jeg har tatt notater og bilder de ganger jeg er godt over middels fornøyd med resultatet. Det håper jeg du blir også!

Utgangspunktet i denne bloggen er oppskrifter som krever litt tid, men som gir mye tilbake. Oppskrifter for søndager, eller andre dager du har litt ekstra tid.. Men, du vil også finne raskere retter, sideretter, forretter, etterretter og retter man bare må lage når man fyser på noe godt. Men altså, flesteparten tar lang tid - og blir desto bedre.

Oppskriftene er forøvrig med mindre annet er oppgitt alltid til 4 personer.

Lykke til!

Og du! Du må gjerne "like"bloggen på Facebook - //foodonsundays.com

Inès de Monclùs Rosado

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 12 Aug, 2010 08:53

Jeg nyter i disse dager slaraffenliv i Spania, og dagene går med til vanskelige avgjørelser som; skal man ligge på stranden eller ved badebassenget, skal det nytes avkjølt rosèvin eller drikkes iskald Estrella. Eller ja takk begge deler. Livet er overkommelig med andre ord. Det skal være forskjell på ferie og hverdag, og det er det her til gangs. Nå hører det med til historien at undertegnede benytter anledningen flittig til å kose seg i hverdagen også – men her blir det ekstra mye kos, og kaloriene forsøker jeg å ikke tenke på.

Jeg har utvidet min rosèhorisont med kanskje 10 nye men gjennomgående gode produsenter i sommer, noen tilgjengelige i Norge, andre ikke. Ukens vinanbefaling, rosèvinen Inès de Monclùs Rosado er en av mine favoritter, og du finner den garantert i de fleste butikker, jeg mener vinmonopol i Norge. Prisen er det ikke noe å si på. kr. 115,- er value for money.

Rosèvin lages på samme måte som hvitvin, men av blå druer. Vinen presses etter kun få timer med skallkontakt, og etter en kort maserasjonstid (maserasjon = bløte opp og trekke ut faste stoffer i en væske) siles mosten, og gjæringen fortsetter i ståltanker - i underkant av 20 grader, for å oppnå den beste og mest naturlige friskheten i vinen. Rosèvin kan lages i flere tørrhetsgrader, og gjæringen stoppes i så måte etter ønsket og oppnådd grad av sødme.

Bodegas Monclùs er et moderne vineri i Somontano i den nordøstlige delen av Spania, ved foten av Pyreneene. Huset ble etablert i 1980, da en lidenskapelig ambisiøs kvinne med det fantastiske navnet Mercedes Inès Monclùs gjorde drøm til virkelighet, og la ut på sitt livs eventyr. Med en stor visjon for fremtiden sa kvinnen opp sin daværende forskerstilling, og dedikerte kropp og sjel til vinlaging. Etter tre år med studier og eksperimentering med mer utradisjonelle druetyper, lager hun nå viner med tradisjonelle druer som Tempranillo og Macabeo, og internasjonale druer som Merlot og Chardonnay. Ukens vin er laget av 90% Cabernet Sauvignon og 10% Merlot.

Inès De Monclùs Rosado er tiltrekkende lys rød i fargen, og nesen preges av røde epler, bringebær, jordbær og lakris. Vinen har medium syre, et lite sting av tanniner, lav sødme, god frukt og laaang finish. Du kan drikke den til fisk, skalldyr, pasta, kylling eller salat. Eller du drikker den med en isbit i glasset. Alene. På en terrasse i Spania. Alt er like fullkomment.

Señorita Mercedes lager også herlige og friske hvitviner, kraftige og komplekse rødviner. Og som sagt himmelske rosèviner. Hun satset, og jeg drikker hennes vin med respekt. Hun lyktes, og jeg drikker hennes vin med ærbødighet.

God helg!

  • Comments(0)//www.foodonsundays.com/#post29

Chablis fra Clotilde Davenne

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 02 Jul, 2010 21:31

I går kveld hadde jeg det riktig så hyggelig. Min beste venninne stakk innom, og sammen med vår gjennomgang av livets mer eller mindre trivielle realiteter, oppturer og nedturer, smakte vi på Clotilde. En deilig dame. Deilig friskhet kombinert med et etterslep av mineraler. Fersken og frukt. Herlig syre. En klassisk meget god Chablis. kr. 165,- vel verdt pengene ble vi enige om. Godt mulig det også kunne skyldes settingen.

Så. La meg presentere Clotilde Davenne. En tøff dame som etter 17 år som vinmaker for Brocard, slapp sine egne viner i 2004. Hun kjenner alle terroirs i Burgund, og lar sin kunnskap få utløp i fantastiske Chabliser. Vingården hennes heter Les Temps Perdus, som på fransk betyr fritid. Oppkalt etter stedet hvor arbeiderne brukte sin dyrebare fritid til å lempe steiner ut av kimmeridgen, og oppkalt etter hennes første vinmark. Vinmarker som ligger i skråning med sol, og har et fantastisk kalk- og mineralholdig jordsmonn. Helt perfekt for å dyrke flotte og klassiske Chabliser.

Her kommer 5 mer eller mindre matnyttige fakta om Chablis. Kjekt og vite, eller fort borte, alt ettersom.

1. Chablis er en region nordøst i Frankrike, i forlengelsen av Burgund, 10 mil sydøst for Paris.

2. Chablis er laget av 100% Chardonnay drue. En grønn drue som i utgangspunktet er ganske anonym, men har en fantastisk egenskap til å trekke til seg variasjoner i jordsmonn og klima. Dyrkes druen i varme strøk blir vinen fet, syresvak med toner av tropiske frukter, dyrkes den i Burgund og Chablis blir den syrefrisk, mineralsk og elegant. Også spesielt for chardonnay - den gir et meget mondent resultat av lagring på eikefat, nettopp fordi den er karaktersvak og ikke kjemper med fatene slik andre druetyper gjør.

3. Jordsmonnet i Chablis er Kimmeridge og Portlang kalkstein/mergel (jeg kaller det leire). Regionens jordsmonn går tilbake til øvre jura alder, dvs over 180 millioner år siden. En sammensetning av kalkstein og østers som gir chardonnayen den karakteristiske mineraliteten i Chablis. Kritt og sjø. Rett og slett fossil havbunn.

4. Det kjølige klimaet i denne regionen produserer viner med mer syre og mindre frukt enn chardonnay som dyrkes i varmere klima. Det fører igjen til at vinstokkene trenger langt ned i jordsmonnet for å hente mineraler og sporstoffer.

5. Man deler Chablis inn i 4 appellationes (kvalitetsklasser) vurdert ut ifra jordsmonn og forholdene på vinmarken.

Grand Cru. 7 vinmarker. 100 hektar, som ligger på en enkelt skråning nær byen Chablis. Kraftig og rik vin. Serveres ved minst 10 grader, etter lagring i minimum 5 år. Lagrer du i 10 år garanterer jeg deg en opplevelse.

Premier Cru. 40 ulike vinmarker. 750 hektar, plantet på Kimmeridgebunn som gir mineralitet. Den er frisk og elegant, og har mer smak av jorsmonnet enn en vanlig Chablis.

Chablis. 2800 hektar kimmeridge og noe Portland jordsmonn. Vinen er fruktig og frisk i smaken, men er lettere og enklere enn Premier og Grand Cru.

Petit Chablis. Den laveste rangen i Chablis. 1800 hektar Portland, inneholder ikke østersfossiler som i Kimmeridge. Men dette er likevel en god vin. Frisk og lett, mindre mineralsk, ukomplisert og lettdrikkelig. Skjønn i seg selv.

Men tilbake til Clotilde og hennes Chablis. Stilen hennes er av de beste i klassen. Hun er tilhenger av økologisk jordbruk, og lar ikke sine sine 35 årige planter få kjemikalier, kun kjærlighet og en varsom hånd.

Vinen gir hvite blomster, dufter epler og fersken før mineralene kommer i ettersmaken.

Drikk den til sjømat, eller nyt den med en venn. Som min venninne sa i går. Jeg synes den smaker deilig.

  • Comments(0)//www.foodonsundays.com/#post25

Champagne Henriot

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 18 Jun, 2010 15:41

Jeg er forelsket. Meget forelsket. Jeg er forelsket i Antoine Huray.

For noen uker siden ble foodonsundays invitert på champagnesmaking på Grand Hotel . Smaking med påfølgende fingermat, 17. juni . Jeg er jo som kjent litt over middels begeistret for Champagne, så jeg takket raskt ja, og gledet meg til å treffe en gammel venn. Champagne Henriot. Jeg drakk Henriot i Paris for kun to uker tilbake, og jeg var meget spent på om settingen i Paris (Bette Midler..) muligens ganske enkelt ville konkurrere ut smakingen på Karl Johan. Rart hvordan Paris, Champagne og kjærestetid blir sittende i kroppen som et vidunderlig forstyrrende element. Det var før jeg ble invitert på lunsj. I tillegg til smaking. I morgentimene i går tikket det inn en sms fra importøren av Henriot med spørsmål om ikke jeg ville, som eneste med medbrakt kulepenn, ha to timer alene med Antoine fra Henriot. Ja, takk. Så jeg tropper opp på avtalt etablissement på Grünerløkka, blir møtt av Inger Aase fra Solera (sales manager og kunnskapsrik sommelier) , og en meget kjekk ung fransk mann. Det er sjelden jeg ser så kjekke unge menn. Når de i tillegg forfører deg med akkurat passe behagelig glød og iver, skildrende sin pasjon Champagne, er det umulig og ikke bli sjarmert i senk. Han fortalte om den franske kulturen hvor hans far hver søndag åpnet en god flaske Bordeaux til søndagslunsjen og lot sønnen fra han var 7 år smake, han fortalte om familien Henriot, om druene, om vinmarken, om filosofien, og om kjærligheten til et håndverk. Å la flaskene ligge litt lenger i kjelleren enn det andre champagnehus gjør. Litt lenger enn det lover tilsier. Å bruke litt bedre druer enn det andre champagnehus gjør. En kjærlighetserklæring. Hemmeligheten. Aldri hastverk. Kun tålmodighet. Han fortalte historien om Henriot. Om kjærligheten til et fag gjennom 7 generasjoner. Kunsten å lage virkelig god Champagne.

Historien starter så langt tilbake som i 1640. Familien Henriot flytter til Champagne, nærmere bestemt til Reims, hvor de engasjerer seg i tekstiler og vinmegling. De kjøper noen år etter sin første vingård, og litt etter litt utvider de vinmarkene. I 1794 gifter daværende herr Henriot seg med Apolline Godinot, og sammen dyrker de fascinasjonen for viner av god kvalitet. De legger planer for fremtiden, en ulykke inntreffer, Herr Henriot dør fra sin Apolline. Hun er bare 33 år gammel. Som en hyllest til sin mann beslutter hun å stifte Champagne Henriot, og grunnlegger Veuve Henriot Ainè (Veuve betyr enke på fransk). I 1850 blir Henriot offisiell leverandør av Champagne til det keiserlige og kongelige hoff i Østerrike, nå drevet av Apollines barnebarn. Fra begynnelsen av 1800 tallet og frem til i dag har til sammen 7 generasjoner viet all sin tid og kjærlighet til fantastiske vinøse Champagner fra sine terroirs på Montagne de Reims og Côte des Blancs. Henriot eier selv omkring 30 hektar med grand crü og premier crü vinmarker. Resten av druene får de fra familie og slektninger som dyrker druer av samme kvalitet.

Henriot er en vinøs Champagne. Lar du den stå i glasset noen timer kan den minne om en god Chablis. De bruker kun de beste Chardonnay druer som gir Champagnen eleganse og mineralitet. Pinot Noir tilføyer Champagnen body, og de holder seg unna Pinot Meunier som de mener ødelegger lagringspotensiale for deres Champagne.

Men nå.

Vi er på smaking. 7. etg på Grand Hotel. Vi skal smake 5 ulike champagner fra Henriot.

Vi starter med Henriot Brut Rosè. Jeg har drukket den en gang tidligere, og gleder meg. For dette er mye Champagne. Ikke for nybegynnere. Dette er en kompleks vin med flotte mineralske toner, deilig fruktighet og innlag av bringebær og jordbær. Frisk og elegant. Den passer ypperlig til aperitif, retter av kylling og lyst kjøtt, salater og hvit fisk. Og på søndag skal jeg sannelig prøve den til min rabarbracrumble!

Nytt glass, og vi er over på den ”vanlige” Champagnen, Henriot Brut Souverain.

50 % Chardonnay og 50 % Pinot Noir. Vinrankene er gjennomsnittlig 25 til 30 år, og de har en av de høyeste gjennomsnittprosentene av fine crus i hele Champagne. 97%. Champagnen er klassisk lett toastet, mye kraft og spenst, den sitter nydelig i munnen og er rund og harmonisk på smak. Fantastisk gyllen farge. Denne Champagnen gjør seg godt til østers, fisk- og skalldyrretter, men du kan også drikke den alene.

Nytt glass. Henriot Blanc Souverain. 100% Chardonnay, druene er høstet i Cote des Blancs. Vinen får ligge 5 år, før den tilsettes lav dosage. Aromaer av mint, blomster og honning. Denne er frisk og deilig. Samtidig kompleks og man sitter igjen med følelsen av at den er litt kremet. Denne tåler fett. Gratinerte skalldyr, en god fet fiskesuppe. Eller drikke den alene. Passer alltid.

4. glasset. CUVÈE DES ENCHANTELEURS 1990. En hyllest til arbeiderne i vinkjellerne som alltid etterstreber perfeksjon. 13 års lagring 18 meter under bakken. Konstant temperatur på 12 grader. Så degorgering og dosage. 9 g/L. Så legges flaskene tilbake for ytterligere 11 måneder.

Det første som slår meg er at den lukter røyk og karamellisert sukker. Og så fylles munnen av en eksplosjon av smaker. Brioche, mandler, toast, kandisert frukt og tørkede blomster. Og smaken sitter. Og sitter. Og den blir bare bedre og bedre. Den trenger litt oksygen, for etter 5 minutter sitter jeg med det beste glasset Champagne jeg noen gang har smakt. Jeg kan drikke den til alt. Jeg lener meg tilbake og nyter.

Siste glasset. CUVÈE DES ENCHANTELEURS 1989. Også dette en hyllest til arbeidernes perfeksjon og kjærlighet under lagring 18 meter under bakken. I Crayères. Og denne er som 1990 årgangen, bare enda mer kompleks og intens. Ny rekord. Denne er faktisk enda bedre. Men så er dette også signaturen til Henriot. Denne lages kun i de eksepsjonelle årene. Kun fra de beste vinmarkene. Fantastisk gyllen og fin farge. Finesse og styrke. Intens og kompleks. Forførende. Som Antoine.

Dette er Champagne.

  • Comments(1)//www.foodonsundays.com/#post21

Brown Brothers Orange Muscat & Flora

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 10 Jun, 2010 20:27

Denne helgen skal jeg virkelig drikke noe tøft og annerledes. På søndag står en klassisk italiensk sitronterte på menyen, og den skal få følge av Brown Brothers Orange Muscat & Flora. En deilig dessertvin fra Australia. Ravngul og fyldig, med god sødme og høy syre, lang deilig ettersmak. Perfekt til min terte. Dessverre er den foreløpig bestillingsvare på vinmonopolet, men det er superenkelt å bruke vinmonopolet sin nettbestilling. Selv mor greier det. Tror jeg.

Brown Brothers er et familiedrevet vinfirma som holder til i Victoria State, syd i Australia, nærmere bestemt i Milawa. Brown Brothers Milawa Vineyard. Ross Brown styrer firma i dag, tre generasjoner etter at John Francis Brown grunnla vingården i 1889. John Francis Brown plantet 10 hektar, og vingården har siden da vokst jevnt og trutt. Da sønnesønnen Ross overtok roret i 2001, etter 30 år med opplæring(!), har gården vokst til å sysselsette 200 personer, og omsette for mange hundre millioner i året.

Men tilbake til dessertvinen vår. Det første som slår meg er at jeg får mye for pengene. Og hvem liker ikke det. En halvflaske koster bare litt over hundrelappen på vinmonopolet, og det er slettes ikke galt til å være en så bra dessertvin. Da får det være at man faktisk må planlegge litt for å få den i hus.

Vinen er laget på 75% Orange Muscat og 25% Flora, en blend (blanding) som kun gjøres av Brown Brothers. Orange Muscat og Flora er relativt ukjente druer i Australia. Orange Muscat er i familie med Muscatdruen og har franske aner, mens Flora er en hybrid, en krysning av druene Semillon og Gewürztraminer. Orange Muscat tilføyer vinen aromaer og liflige dufter mens Floraen gir den flotte fargen og tekstur. Vinen er balansert med mye sødme og høy syre, og dufter appelsinblomst og skall, mandarin, sitrus, rosiner, og langt tilbake kan jeg ane litt muskat. Den passer godt til mørke sjokoladedesserter, frukter og bær, og til is og sorbeter.

Nå har jeg sittet helt alene, rullet den rundt i munnen uten følge av noe som helst, og jeg gleder meg stort til søndag hvor jeg skal nyte den sammen med sitronterte og familie.

Å ja, så var det internettbestillingen.

Gå inn på www.vinmonopolet, registrer deg som ny kunde, og følg deres enkle instruksjon trinn for trinn.

Lykke til! Og husk å kjøle den ned før du drikker den. 4 – 6 grader er perfekt.

  • Comments(0)//www.foodonsundays.com/#post17

Paris og Champagne

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 04 Jun, 2010 20:40

Jeg har vært i Paris for første gang. Jeg har sett Mona Lisa i Louvre og jeg har stått ved siden av Eiffeltårnet. Jeg har tilbrakt timer på ulike brasserier og jeg har spist på stjernerestaurant. Jeg har tråkket opp Champs-Elysees og jeg har vandret langs Seinen. Jeg har drukket kaffe i Montmartre og tent lys i Sacre Coeur for mine barn. Og jeg har drukket Champagne med kjæresten min. Opptil flere ganger. Jeg har et uanstrengt men kjærlig forhold til Champagne. Vi er like gode venner på tirsdag eller onsdag som på fredag eller lørdag. Det er aldri navnet på dagen som bestemmer om jeg skal nyte et glass Champagne, det er stemningen. Og er stemningen riktig god, smaker Champagne vidunderlig. Er stemningen litt trykket, smaker Champagne vidunderlig.

Først en kjapp intro om Champagne. Du må faktisk lese dette, og det tar bare ett minutt. Jeg kunne skrevet 16 sider, men jeg har konsentrert det jeg mener du bør kunne (idag) om Champagne på 14 linjer.

Du kan ikke kalle alt som bobler for Champagne. Champagne er et eget distrikt nordøst for Paris, navnet er lovbeskyttet, og et av verdens mest verdifulle merkevarenavn. I dette distriktet finnes det ufattelige 5419 Champagneprodusenter, fra de aller største som produserer 30 millioner flasker per år til de minste produsentene som koseproduserer rundt 50 000 flasker per år. Champagnen fremstilles på Champagnemetoden, La méthode champenoise, og foregår omtrent på dette viset. 1) Stille vin tilsettes gjær og sukker. 2) Annengangsgjæringen utvikler karbondioksid som løses i vinen og blir kullsyre. 3) Døde gjærceller skaper bunnfall. 4) Bunnfallet blir så samlet i toppen ved at flaskene vris og vendes gradvis stående på hodet. 5) Bunnfallet fjernes deretter ved at flasken åpnes og bunnfallet spruter ut. 6) Flasken etterfylles med en blanding av vin og sukker. Jo mer sukker jo søtere Champagne osv… 7)Champagnen korkes og lagres i minimum 3 måneder for å riste av seg forskrekkelsen ved omkorkingen. Mange andre produsenter verden over bruker også denne metoden, blant annet Cava fra Spania. Men altså. Kun bobler fra Champagnedistriktet kan benevnes Champagne. Da fikk vi oppklart det.

En av mine klare favoritter blant de store Champagneprodusentene er Lanson. Lanson ble grunnlagt i 1760 av magistrat François Delamotte, og er i dag et av de eldste Champagnehusene i Reims.

Til tross for en produksjon på svimlende 22 millioner flasker i året, klarer Lanson å få frem følelsen av at denne flasken er ment kun for deg. Den har klart å beholde et unikt særpreg, og hver gang jeg drikker Lanson blir jeg bergtatt. Nå som det er sommer og sol er det ingenting som smaker så godt som rosa bobler, og i Paris så vel som hjemme falt valget på Lanson Label Brut Rosè. Druene er hentet fra mange forskjellige vinmarker, og består av 53% Pinot Noir, 32% Chardonnay, 15% Pinot Meunier. Vinen tilsettes en liten andel Pinot Noir rødvin for å få den delikate rosa fargen, deretter modnes den i 3 år på flaske i Lanson sine kjelllere. Fargen er lys og varm nesten lakserosa, med frisk duft av epler, modne røde bær og brød. Den sitter godt i munnen og har deilige bobler og er delikat bitter i finishen. Den er fantastisk i følge med sjømat, men du kan alltids nyte den uten følge av annet enn din egen begeistring.

Tlbake til maten. Jeg var selvfølgelig veldig spent på Paris og mat. Gastronomiens vugge. Jeg ble ikke skuffet. På tirsdag spiste vi på et av de eldste brasseriene i byen før vi på onsdag tok for oss en kjent stjernerestaurant. To vidt forskjellige opplevelser. To vidt forskjellige prisklasser.

Ordet brasseri betyr kort og godt bryggeri. De første brasseriene dukket opp i Paris omkring 1870, da flyktninger fra Alsace og Lorraine (avslått til Tyskland etter den fransk-tyske krigen) åpnet steder som serverte øl og viner fra Alsace. Maten de tilberedte var som regel chouchroute garnie, fransk surkål med røkt og saltet svinekjøtt. Av andre deilige klassiske brasseriretter nevnes også plateaux de fruits de mer (skalldyr servert på store fat dekket av isbiter), grillades (grillet kjøtt gjerne entrecôte) med pommes frites, og gratinert løksuppe.

Vi valgte som sagt et brasseri på tirsdag, og det sydet av liv når vi ankom etablissementet. Vi fikk bord i den innerste og mest fornemme avdelingen, og ble tatt godt i mot av klassiske franske servitører, les middelaldrende godt korpulente menn iført hvit skjorte, propell og sort vest. Vi var klare. Valget falt på carpaccio av artisjokkhjerte til forrett, og entrecote med haricot verts, pommes frites og lun bearnaise til hovedrett. Et klassisk og godt valg. Artisjokkhjertene var deilige. Hadde jeg stått på kjøkkenet ville jeg nok spandert litt olje i eddiken og laget en vinaigrette, men man tuller ikke med sånt på et brasseri. Den skal nemlig serveres med eddik på dette brasseriet. Kjøttet var fantastisk mørt og himmelsk på smak. Når det nærmet seg tid for dessert hadde vi hygget oss med både en flaske Champagne og en flaske rødvin, slik at når vi plutselig oppdager Bette Midler på et bord rett bortenfor oss, blir desserten sporenstreks og med en gang byttet ut med ren ekstase. Hun er tross alt en diva, og vi klarer omtrent ikke å ta øynene fra damen. En dash fransk stemning, en dash Champagne iblandet en dash Hollywood gjorde at min kjære var klar for å løpe etter skulle hun trenge et toalettbesøk i løpet av restaurantoppholdet (autograf, ikke tørk). Hun gjorde dessverre ikke det. Så vi tuslet ut, godt fornøyde med mat og vin og hverandres selskap, og flirende som fjortenåringer over å ha sett den noe aldrende men stadig godt holdende Midler på svært nært hold. Paris luktet deilig.

På 1970 tallet ble det franske kjøkkenet mer moderne, og nouvelle cuisine ble anført av kjøkkensjefene Paul Bocuse og Jean og Pierre Troisgros. De bytter ut mel- og fettbaserte sauser med demi glace, kraft som er kokt inn (redusert), og sausene ble jevnet med grønnsakspureer istedenfor fløte. Det nye kjøkkenet tok i bruk nye typer krydder og grønnsaker og skapte retter som kombinerte ingredienser som tidligere hadde vært utenkelig. Maten ble så servert ferdig anrettet på store middagstallerkener med kunstneriske arrangerte små porsjoner, og kjøtt- eller fiskestykket hadde byttet plass til oppå sausen, og ikke under som før. Den mest kjente restauranten som gjør slike gale krumspring på kjøkkenet i dag er El Bulli nord for Barcelona, hvor man kan få servert for eksempel kanin kokt i kakao. Jeg vil ikke anbefale å prøve dette hjemme. El Bulli utøver i tillegg molekylær gastronomi, noe jeg skal ta for meg senere.

Stinne av forventning skulle vi dagen etter spise middag på en av de moderne restaurantene, hvor gastronomien er tuftet på Bocuse (disiplin og 18 timers arbeidsdager). Gastronomi hvor maten utrykkes med elegante krumelurer, tid og kjærlighet til fantastiske råvarer, servert om enn i små porsjoner. Vi skulle spise 7 retter.

Vi blir møtt av en stiv og strøken franskmann som ikke under noen omstendighet ville finne på å smile i løpet av kvelden. Korrekt og ulastelig antrukket i mørk dress. Det ble litt bedre når den kvinnelige servitøren presenterte menyen, og fikk lov til å snakke engelsk. Hun smilte hyggelig. Så sprengte vi budsjettet med en passe kostbar Champagne. Let the show begin! 3 forretter, 2 hovedretter og 2 desserter. Først kom vår nå kvinnelige favoritt med ertesuppe som hun ved bordet garnerte (helte rundt) på pannestekt kalvebrissel. Melkeskum. Lekkert og elegant. Så kom raskt marinert norsk laks med rognkrem og vaffel, og før vi rakk å si pølse hadde vi forrett nr 3 på bordet, Redsnapper med Baba Ganoush (pure av auberginer), alt innenfor en tidsramme av 4 minutter. Det passet fint. Det var omtrent 4 biter. Så fulgte Hake med kalvesjy, nok en bit. Og endelig. Hovedrett. Servitøren kommer, vår favoritt, og vi ser himmelfalne på hverandre, vi ser faktisk ikke maten på tallerken. Andebryst. Så smakfullt. Så lite. Det er faktisk bare en bit, som i ett tygg, og det er på dette tidspunktet det går opp for meg at Bocuse er inspirert av Jesus. 1 andebryst til 20 gjester. Men aldeles fantastisk på smak. Det skal de ha. Absolutt alt må være laget med mer kjærlighet enn det mest etterlengtede barn. Komplette smaker, ingen snarveier, bare ren magi. Så fulgte 2 deilige desserter, en trifli av yoghurtpannacotta, jordbær og yoghurtis (morgendagens dessert her i huset) etterfulgt av en teskje sjokoladekrem på et stykke sjokoladekake jeg ikke fant i halvmørket. Ferdig. 7 retter. 1 time og 30 minutter, og vi tuslet svimle ut av lokalet. Svimle fordi smaksinntrykkene var så sterke, svimle av fremdeles lavt blodsukker, og litt svimle etter å ha svidd av en halv fransk månedslønn på et altfor kort øyeblikk.

Brasseri vs Nouvelle Cuisine 1-0. Paris luktet fremdeles deilig.

  • Comments(0)//www.foodonsundays.com/#post14

Nipozzano Chianti Riserva

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 27 May, 2010 10:53

Jeg elsker som sagt vin.

Jeg kjenner med en gang om et glass og jeg kan utvikle en god kjemi sammen, og tilbringe resten av kvelden med å gjøre stas på hverandre. Hvis jeg faller for en vin, gir jeg den all min kjærlighet og oppmerksomhet, og vil alltid være den tro. Alle sammen. Jeg kan sitte en hel kveld kun med ett glass. Lukte. Lukke øynene. Smake. Lukke øynene. Rulle, puste og kjenne hvordan kjærligheten min utvikler seg i takt med vinen i glasset. Jeg er henført av duft og smak.

Noen ganger kan jeg selvfølgelig kose meg med mer enn ett glass også, men lidenskapen består i å nyte i det små, sette pris på kvalitet fremfor kvantitet. Det gjelder rødvin, hvitvin, hetvin, Champagne, men især rødvin. Jeg kan tilbringe timer sammen med et glass god rødvin, kun med selskap av hverandre.

Denne uken skal vi til Italia. Vi skal helt konkret til vingården Castello di Nipozzano i Toscana, hvor den 41 årige Tiziana Frescobaldi styrer familibedriften Marchesi de' Frescobaldi med jernhånd. Familien står for 700 år vinhistorie, og er en markant skikkelse i Toscana.

Vingården ligger i hjertet av Chianti Rufina området, og strekker seg utrolige 550 hektar (5500 mål) over det fantastiske toscanske landskapet, fra Pomino Doc gjennom Brunello Di Montalcino, Morellino di Scansano, Mugello og helt opp til Livorno. På 160 hektar dyrker de druene Sangiovese, Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot og Syrah.

Landskapet består hovedsakelig av leire og kalkstein, klimaet er tørt og trekkfullt, og er dermed perfekt til å produsere harmonerte viner som kan ligge lenge.

Den mest berømte vinen fra Castello di Nipozzano er Chianti Rufina Riserva DOCG, og det er dette som er ukens anbefaling. En fantastisk god vin, og et godt kjøp hvor du får maksimal opplevelse ut av pengene du investerer. Sist jeg sjekket kostet den 159,- kroner.

Vinen er en klassisk Chianti Rufina blanding, bestående av mesteparten Sangiovese drue men også små bidrag fra druene Malvasia Nera, Colorino, Merlot, og Cabernet Sauvignon.

Som klassifikasjonen DOCG tilsier er vinen lagret 24 måneder på fat før den tappes på flaske.

Vinen har en delikat rubinrød farge, den dufter deilige kirsebær, og gir deg maken av krydder og urter. Fantastisk fylde, fin syre og lang ettersmak. Dette er en god vin!

Den kan drikkes alene en kveld du trenger godt selskap, du kan drikke den til nær sagt alle typer kjøttretter, og den er perfekt til å følge en lagret ost. Dette er rett og slett kjærlighet i flaskeformat.

  • Comments(0)//www.foodonsundays.com/#post9