foodonsundays

Nakkekoteletter & RosmarinNår du har god tid

Posted by foodonsunday 11 Jul, 2011 21:57

Jeg vet ikke om noe som lukter så deilig som rosmarin.

Rosmarin kommer naturlig fra områdene rundt Middelhavet, og vi vet at den har blitt godt nyttet siden 1300 tallet. Rosmarin brukes som smakstilsetter i matlaging, som medisin, og som virkestoff i kosmetiske produkter.

Bladene inneholder eteriske oljer med kamfer, linalol, karyofyllen, pinen, kamfen, borneol med flere. I tillegg er også rosmarin kjent for innholdet av flavonoider (et antioksidant), og garvestoffer (en syre som gir litt bitter smak)

Plantens egenskaper er fantastiske, og hvis man skal tro på den som mener å vite noe om rosmarin, er det ingenting den ikke kurerer. Appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, galledrivende, urindrivende, luftdrivende, leverstyrkende, magestyrkende, krampereduserende på mage og tarm, svettedrivende, smertestillende, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksøkende, antiseptisk, soppdrepende, oppkvikkende, stimulerende, nervestyrkende, antidepressiv, sårlegende, fremmer arrdannelse, betennelseshemmende, hårstyrkende, antirevmatisk og i tillegg altså full av antioksidanter. Du kan bruke den mot Alzheimer, grå stær, hoste, forstuinger, åreknuter og flass. Kok te på den og den løser magekramper, er vanndrivende, styrker hjertet og høyner blodtrykket. En eterisk olje av rosmarin får man ved dampdestillasjon, og den er sterkt antiseptisk og stimulerende. Den har også en svakt bedøvende og regulerende virkning på både kropp og psyke, før oljen til slutt og endelig er oppkvikkende, og fremmer god hukommelse samt øker selvtilliten.

Slå den.

Jeg bruker den som smakstilsetter. Kjøtt, spesielt kylling og svin, fisk og grønnsaker. Alt smaker deilig med rosmarin. Anvender du i tillegg sitron til dine rosmarinretter blir gevinsten et himmelrike av duft og smak. Du finner antakelig ikke to råvarer som komplimenterer hverandre med like mye lidenskap.

Retten jeg har laget er verken sofistikert, raffinert eller vanskelig å lage – den er bare veldig veldig god. Og ja, skal vi tro bedreviterne motvirker den flass også.

Jeg beregner 1 - 2 nakkekoteletter per person. De svinner en god del i prosessen.

Det første jeg gjør er å marinere kjøttet i en pose noen timer.

Du trenger;

1 dl god extra virgin olivenolje

2 dl rosmaringrener (1/2 buske), så vidt kuttet litt. Ikke bruk ”stammen” – plukk av bladene.

1 sitron, nærmere bestemt saften av denne.

3 fedd hvitløk som er finkuttet, gjerne med millimeter presisjon. Det tar seg alltid godt ut.

Og en plastpose hvor du blander alt sammen. La de ligge i posen i minst 2 timer.

Blog image

Så kommer trikset. Legg kotelettene to og to i en stekepose (kjøpes i vanlig butikk)

Pass på slik at du får med marinaden over i stekeposen. Strø over en god klype salt og grovkvernet pepper på kotelettene, og lukk posen etter pakkens anvisning.

Klipp ett lite hull i posens hjørne, og pass på at dette hullet vender oppover. Hullets egenskap er å hindre at posen sprekker i ovnen. Oppover skal hullet peke fordi kotelettene slipper saft under stekingen, og denne kjøttsaften blandet med olje, sitron og rosmarin blir til slutt en fantastisk sjy som løfter retten til nye høyder når du legger den oppå hjemmelaget potetstappe ved servering. Hver minste lille nanoliter skal ut av den stekeposen og over på tallerken.

Legg posene på et stekebrett og stek kotelettene på 180 grader i 2 timer.

Vis forsiktighet når du klipper opp posen, den inneholder damp og er fort gjort å brenne seg på.

Legg kotelettene over på tallerken, og server med hjemmelaget potetstappe, ovnstekte poteter eller bare masse god grønn salat og litt godt brød. Alt fungerer med rosmarin. Husk sjyen.

Og hvem vet. Kanskje rosmarin styrker kjærligheten også.

Blog image

Hjemmesnekra pommes fritesPoteter

Posted by foodonsunday 20 Jun, 2011 13:47

Dette er en fornøyelig 10 trinns reise til din tenårings hjerte. Tro det eller ei. Det at veien til hjertet går gjennom magen er så absolutt ikke overdrevet. I noen tilfeller tror jeg faktisk det er den eneste veien. Og du skal ikke se bort ifra at dette potettrikset fungerer på din utkårede også, men jeg håper for din del at du har etablert en forbindelse dit fra før.

Til 4 personer

1. Vask 8 – 10 poteter, skjær de i litt tykke robuste staver. Jeg skjærer vekk litt av skallet…

Blog image

2. Kok potetstavene i 8 minutter i lettsaltet vann (1 ts salt)

3. Hell av vannet og avkjøl potetene i kaldt rennende vann – tørk godt av potetene (vann i varm olje er en særdeles dårlig idè..)

4. Varm opp 1 liter olje i en tykkbunnet kjele – gjerne solsikkeolje som ikke smaker så mye, og som også tåler litt temperatur. Kjelen bør avpasses slik at oljen dekker 5 - 7 cm fra bunnen og oppover. Friter i 2 – 3 omganger. Vil du fritere alt i en omgang må du bruke mer olje og større kjele. Hastverk er ikke lastverk, men mer kostbart.

5. Bruk skaftet på en tresleiv for å finne ut når oljen er perfekt temperert – stikk skaftet ned i oljen, og skaftet skal begynne å ”fritere” (merk: da tar du den ut igjen), og slipper potetene forsiktig opp i den varme oljen.

6. Friter potetene til de er gylne og flyter opp. Pass på at oljen holder jevn og god temperatur hele tiden.

Blog image

7. Ta så potetene ut av oljen med en hullsleiv, og over i en sil slik at oljen renner av. Jo mer olje som renner av – jo sprøere blir... jeg går nå over til å omtale potetene som; frittene.

8. Legg frittene utover et stekebrett dekket med bakepapir. Saltes etter behov.

9. Varm frittene opp i ovn på 250 grader i 1 – 2 minutter like før servering.

10. Velt deg mer eller mindre grenseløs beundring fra ungdommen.

Blog image

Pommes FusionPoteter

Posted by foodonsunday 14 Jun, 2011 21:41

Dette er ment i all enkelhet å være et trivelig samarbeid mellom allerede godt etablerte Pommes Anna, og Pommes de Terre a la Provencale. To i utgangspunktet smakfulle og delikate potetretter hvis funksjonalitet allerede er tilnærmet fullkommen. Gode bunnlinjer etter sunn organisk vekst de siste femti år kan de selvfølgelig også vise til. Men jeg vil helst kludre det til litt.

Vi tar potetkakeformen til Pommes Anna, og urtene fra Provencale. Vi går rett på sak, og kaster ikke tiden bort på fjas – her skal fusjoneres.

Du trenger til en middels form (4 -6 pers)

6 – 8 store poteter

1,5 dl god olivenolje. Det er viktig når jeg skriver god olivenolje at den er god. Det skal være en Extra Virgin olje. Intet mindre. Eller til nød en jomfruolje. Der går grensen. Soyaolje og annet skvip kan du bare glemme.

1 dl finhakket persille

1 ss finhakket hvitløk

Saften av 1 stk lime

1 ts salt

1 ts grovhakket pepper

Skrell potetene (hvis ikke nypoteter, eller søte små franske), tørk de, og skjær tynne tynne skiver på en mandolin (ikke gitaren til kjæresten men kjøkkenredskapet), eller ostehøvel. Ha potetene i en stor pose. Hell over olje, persille, hvitløk, limesaft, salt og pepper, og kna godsakene inn i potetene.

Blog image

Legg gjerne bakepapir i den ildfaste formen, så blir det lettere å få potetene ut når de er ferdige.

Legg potetene lagvis i formen og press de sammen. Hvis det pipler mye saft (olje/lime/vann) ut når du presser, så forsøk å få det vekk.

Blog image

Dette er jo en potetkake, så press under steketiden er utrolig viktig. Bruk fantasien og vær kreativ. Jeg brukte en mindre ildfast form og steiner (rene!). Tungt, og godt press i ovnen. Perfekt.

Steketid er om lag 90 minutter på 190 grader, deretter 20 minutter uten ”pressmiddel” – jeg synes det er rustikt med en liten stekeskorpe på potetene.

Løft kaken ut, og skjær opp i passelige stykker.

Ps. Hvis du er et produkt av planlegging - forbered kaken dagen i forveien. Så avkjøler du bare formen på benken noen timer, smokker den i kjøleskapet over natten, og kaken er ENDA bedre når du varmer den opp igjen. Jeg lover.

Blog image

Vår i MilanoNår du har god tid

Posted by foodonsunday 01 Jun, 2011 23:47

Anemone Ville Våge på flyplassen. Fantastisk kvinne med fantastisk lange ben i fantastisk pene sko med like fantastisk høye heler. Kan man virkelig klare å bevege seg i slike?

Nei, man kan ikke det.

Det er årets møbelmesse i Milano, og alle som begriper seg på møbler reiser til Milano for å forstå mer. Våge sine lange ben i høye heler er i byen nettopp av denne grunn, og jeg skal snart oppdage at Milano er kjent for mer enn møbler. Nemlig sko. Ikke nødvendigvis lange ben i pene sko. Men pene sko. Alle italienske kvinner har pene sko.

Jeg er så definitivt ikke i Milano for å se på møbler. Eller for den saks skyld spasere rundt i pene sko. Jeg vil se byen. Drikke god vin. Spise godt. Nyte en barnløs helg med kjæresten min. I behagelige sko. Nærmere bestemt mine trofaste Nike Shox, som var hvite for 2 år siden. Nå skal jeg tusle rundt i timevis, uten å få gnagsår, uten å få blemmer, uten å få vondt i ryggen. For her snakker vi komfort. Vi snakker underordnet også relativt stygge sko.

Det tok meg en dag å forstå. Man går ikke med stygge sko i Milano. Ingen gjør det. Ikke jeg heller. Shoxene ble raskt byttet ut med gnagsår og blemmer, sår korsrygg, litt stiv og nølende gange, litt flakkende blikk utover dagen, men også hodet atskillig høyere hevet. Og pene brune italienske sko.

Like ved Porta Romano ligger det et fantastisk sted. En nyåpnet liten perle av en restaurant vi forgapet oss i ved første øyekast. Når man stiger inn i lokalet åpenbarer det seg en følelse av velbehag. En perfeksjonert balanse av samtlige sanser. På høyre side, en glassdisk fylt av hjemmelagede oster, spekepølser og salami i alle mulige varianter og størrelser, skinker, oljer, og nedlagte grønnsaker. Og det lukter. Det lukter moden skinke. Modne oster. Det lukter himmelsk. På venstre side, en bardisk traktert av skjønne bartendere som tryller frem de lekreste drinker og skjønneste viner. Langs veggen på midten, igjen en glassdisk fylt med fristelser, paier i alle mulige former, kaker, desserter – og menyen til Chef Monica som herjer kjøkkenet bakenfor. Hvitkalkete mursteinsvegger, summende latter og engasjerte servitører. Her blir vi.

En og en halv kveld tok det oss å bli ferdig med stedet. Og når vi tuslet ut i natten vår siste kveld, med veskene fulle av husets spesialiteter, deriblant 2 liter olivenolje vi ikke helt visste hvordan vi skulle få med oss hjem, var vi lykkelige. Vi var mette av inntrykk, og selv om vi egentlig kun hadde spist litt ost og skinke, en liten salat og delt en dessert, og akkurat passelige mengder med godt i glasset, var vi helt enige om at dette var den beste kvelden.

Italia er kjærlighet. Til mat. Til vin. En matkultur helt annerledes enn vår. Her elsker man sin skinke, og sin vin.

Et stykke oppe i åsen ved Ponte della Maddalene, i provinsen Lucca i Italia, bor Riccardo Masero. Hver søndag i hele sitt liv har Riccardo spist sin favorittrett. Ribollita.

Riccardo var ganske spebygd som liten, og hans mor Claudia lagde derfor sin gode næringsrike suppe til Riccardo for å gi gutten ekstra kraft og energi. Hver søndag fikk han Ribollita, laget med mors kjærlighet og gode råvarer. Og spiskammersets rester. Claudia satt alltid sammen med ham når han spiste. Hver søndag. Strøk ham på hodet og sa; spis denne suppen, og du kan gå ut og redde verden. Hver søndag.

Ribollita er i utgangspunktet en bønnesuppe fra Toscana i Italia. En tykk og mettende suppe, laget på grønnsaker, bønner og brød. Dette er husmannskost på sitt aller beste, og det finnes antakelig like mange oppskrifter på Ribollita som det finnes ferme blide bondekoner som lukter søte deilige mandelkjeks. Og hver eneste kone lager sin Ribollita slik at hennes mann feller en tåre.

Dette er min oppskrift.

300 g hvite bønner. Jeg bruker like gjerne kokte hermetiserte.

2 flådde tomater

1 skrelt potet

2 stilker stangselleri

2 gulrøtter

1 stk rødløk

2-3 skiver brød fra i går, kuttet i biter

2 fedd hvitløk

½ ts fenikkelfrø

6 blader salvie

1 pose spinat (som du må skylle godt)

8 dl lys kraft (svin eller kylling)

1 dl virkelig god olivenolje

Salt & pepper

Kål. I Italia brukes Cavolo nero, en langstilket mørkegrønn kål. Det nærmeste vi kommer i Norge er grønnkål. Får du ikke tak i den kan du bruke Savoykål eller ny norsk kål når den er på sitt beste i mai. Og du skal bruke en hel kål. Kutt den i tykke strimler.

Kutt grønnsakene (minus kål, spinat og salvie) i små biter, og stek de møre i god olje(minus kål, spinat og salvie). La de kose seg i 30 minutter på svak men fremdeles stekende varme. Hell over kraft og putt opp i kål, og la det koke ytterligere 40 minutter. Tilsett bønner, brød, salvie og spinat. La det trekke/syde i 15 minutter. Sett kjelen kaldt natten over.

Ribollita betyr egentlig re-boiled, altså oppvarmet. Og det er det vi skal gjøre på søndag. Varme opp suppen, og la den syde i 20 – 30 minutter. Så kan du kose deg. Og for alt jeg vet, kanskje slår hjertet ditt et ekstra slag også.

Blog image

Rekecocktail anno 2011Når du har god tid

Posted by foodonsunday 21 May, 2011 21:51

Året er 1994. Lillehammer arrangerer olympiske leker, og Gro sier at det er typisk norsk å være god. Elisabeth Andreasson og Jan Werner Danielsen vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix med «Duett», og jeg har endelig fått ut permanenten fra 1988. Det er fotball VM i USA hvor Norge deltar for andre gang, og det er siste gang jeg lager rekecocktail. Før i dag. Noen kilo senere.

1994, det var en søndag. Det var min venninnes lillebrors konfirmasjon, og jeg husker det som om det skulle vært i fjor.

Så hadde det seg altså slik at min kjære og jeg for et par måneders tid tilbake ble invitert til noe som viste seg å bli et usedvanlig hyggelig 50 årslag. Hos en venninne, som like gjerne leide inn en av landets (i min mening) beste kokker, og som like gjerne serverte rekecocktail. I åsen. Men ikke med kinakål og majones tilsmakt ketchup og Worcester- ett-eller-annet-slags-ferdigsaus. Nei, denne var ferdig justert for KPI og frarøvet annet juggel, - denne var himmelsk. Og jeg forsøker slettes ikke å gjenskape den. Ville gjerne gjort det om jeg kunne, men selv om den ble servert som forrett, var der betydelige mengder Champagne ved en ankomst som drøyde mer enn noen glass. Så denne er min. Men, altså godt inspirert av en hyggelig torsdagskveld, med fakler i snøen hos et fantastisk vertskap.

Du trenger til 4 personer;

250 - 350 gram ferskpillede reker. Du kan kjøpe lakereker hvis de er store og feite og fine.

8 stk grønne asparges

2 poser Baby Leaf mix fra Bama, eller

½ pakke ruccola, ½ pose red rhubarb og ½ pk babyspinat (ja, du kan lage en salat neste dag)

Eller om du bor på landet: ½ isbergsalat. Men aldri kinakål.

Da har vi kommet et stykke på vei. Nå skal vi forberede sosen. Selve konstruksjonen (dressingene) som gjør at Dan Børge ville fått krøll på mer enn luggen om han hadde smakt denne i 1994.

Vi begynner med en fusjonert og småspicy tomatsalsa:

3 røde deilige tomater

2 ss himmelsk olivenolje

Saften av 1 stk moden lime.

1 ½ ts fersk og grovhakket koriander

2 ts fersk og finhakket kruspersille (noe kødder vi ikke med)

½ ts sukker

½ ts havsalt

½ ts grovkvernet pepper

En knert finhakket chili (jeg brukte ½ ts), er du tøffere tar du mer.

En anelse fersk ingefær (en knivspiss fersk, og uhyrlig fint kuttet)

2 ss finhakket rødløk

Enkelt og greit. Vi setter i gang. Tomatene flås etter å ha duppet seg 7 sekunder i kokende vann. Finhakk tomatene og ha de små bitene i en bolle. Tilsett alt det andre fra topp til bunn. Rør sammen og sett kjølig. Tomatsalsaen passer forresten utmerket til grillet kjøtt/fisk/hamburgere også.

Lag en halv porsjon Aïoli som jeg har postet før på bloggen. Sløyf hvitløk og vann. Nå heter det majones. Sett majonesen kjølig.

Kok opp 2 liter kaldt vann i en bred kjele (omtrent 20 cm i diameter). Mens du venter på at vannet skal koke må du forberede aspargesen på å bli perfekt kokt. Kutt vekk 1/3 del av stangen, altså den delen uten topp. Den norske aspargesen på denne tiden av året trenger ikke skrelles, men den bør skylles godt. Når vannet koker skal du putte aspargesene i vannet. Synes du aspargesen ser pinglete ut, koker du den i 45 sekunder, ser den kraftig og viril ut kan du koke den i 1 minutt. Avkjøl den raskt i kaldt rennende vann, og legg den på papir til tørk. Aspargesen skal ha litt tyggemotstand , og ikke henge med hodet slik som når andre kokker koker den. Jeg har forresten hørt at en av Oslos beste restauranter by far gjennom tidene, mistet en stjerne fordi de kokte aspargesen for lite.. En kokk etter min smak.

Slik. Da er tomatsalsaen ferdig. Majonesen står klar. Aspargesen ligger fristende, og salaten er skylt og tørket. Da gjenstår bare reker. Skreller du de selv kan du sende meg en epost på monica@hoyrehand.no, så skal jeg sende en skryteepost tilbake, velger du de store og fine og fete liggende på lake kan du droppe eposten og spise med en gang. Husk å helle av saltlaken og tørke rekene.

Ta et stort vinglass, gjerne burgunder, og fordel salat i bunnen. Legg to asparges i hvert glass – stående (!). Fordel reker. 1- 2 ss majones over rekene. 2 ss tomatsalsa over majones og reker igjen. Og da ser det slik ut.

Blog image

Vel blåst!

Arme riddere & rike blåbærNår du har god tid

Posted by foodonsunday 11 May, 2011 21:02

Det er absolutt raskt, absolutt lettvint og absolutt deilig. En perfekt start på søndagen.

Som jeg har nevnt tidligere, det er ikke alltid nødvendig å være så "sunn". Av og til må man faktisk tillate seg litt kos, og ikke tenke på de forbanna kaloriene eller karbohydratene. Det forutsetter selvfølgelig at man har et i utgangspunktet relativt sunt kosthold. Og det har vi. Og derfor skeier vi ut innimellom. Eller egentlig ganske ofte når jeg tenker meg om. Og denne søndagen er intet unntak. Kos fra morgenen av. Det handler mye om fokus. Riktig fokus. Arme riddere ”inneholder” faktisk egg og dermed viktige proteiner. Omtrent ingenting inneholder mer antioksidanter enn blåbær. Og en lat morgen med god frokost reduserer stress, og virker derfor positivt på både immunforsvar og mentale helse. En ganske sunn frokost med andre ord.

Du trenger til 4 sultne;

10 til 12 skiver god loff.

3 egg

2 dl helmelk

300 – 400 gram blåbær (frosne er helt kurant)

1 dl sukker

¼ ts vaniljesukker

¼ ts kardemomme

¼ ts kanel

Meierismør til steking (kommer langt med 100 gram)

Skjær loffskivene ganske tykke, og del de i to fra hjørne til hjørne slik at du får trekantstykker.

Hell blåbærene, sukker og halvparten av kanel, kardemomme og vaniljesukker i en kjele, og varm forsiktig opp til ca 70 grader. Rør forsiktig slik at bærsaften holder seg inne i blåbærene.

Knekk 3 egg i en bolle, og bland inn melk og resten av krydderiene, pisk det kraftig sammen med en gaffel i ett minutt.

Varm en stekepanne, smelt smør til steking, og like før smøret er brunt (altså gyllent) dypper du brødskivene i eggsmeten og steker brødskivene i panna. Her må du være rask. Ikke skal smør bli for brunt, da blir de brent. Ikke skal smør og panne være for kald, da blir de klissete og ekle. Pannen skal være akkurat passe varm, smøret skal være akkurat passe gyllent, og blingsene skal få en akkurat passe og perfekt stekeskorpe, - ikke la brødet ligge i smeten slik at eggsmeten trekker tvers igjennom blingsen. Bare dypp slik at smeten dekker hele (halve) skiva. Du skal selvfølgelig steke blingsene på begge sider.

Legg opp på en tallerken. Vær sjenerøs med deilige lune blåbær. Nyt roen. Og puss tennene etterpå.

Blog image

Terteskjell à la 1986Når du har god tid

Posted by foodonsunday 04 May, 2011 21:20

Det er ekstremt sjelden jeg ønsker meg tilbake til 80-tallet. Lurer på om det i det hele tatt har skjedd før. Og jeg vet sannelig ikke hvorfor det ble akkurat i dag, men jeg har altså servert terteskjell fylt med fiskepudding i fløtesaus, til middag. Med dill og sitron til pynt. Dessverre kunne jeg ikke komplettere måltidet med puddelpermanent og rosa Ballgenser. Gudskjelov.

Terteskjell, fiskekabaret, rekecoctail, har ikke savnet en eneste en. Men, jeg må si at middagen fikk, til å være ”fisk”, en ganske så overstrømmende og positiv mottakelse fra resten av gjengen. Som straff skal jeg lage fiskekabaret til helgekos. Med hjemmelaget remulade. Men jeg skal bestemt ikke servere Reiler Vom Heissen Stein. Et sted går grensen. (Måtte google for å se hvordan navnet på vinen staves bare så det er notert)

Jeg lagde en solid porsjon som helt sikkert rekker til 4 sultne:

200 gram meierismør (vi er generøse med smøret slik at sausen blir ekstra fet og god. Spis heller litt mindre i morgen. Et kokt egg for eksempel)

2 ss hvetemel

6 dl melk

2 dl kremfløte

100 gram reker (som du har kjøpt frosne og pillet selv, ikke små reker i lake)

600 gram fiskepudding i terninger à 2 kubikkcm

4 dl grønne selskapserter, kokt i 1 minutt

1 bunt ferske grønne asparges

1 liten bunt dill

1 ss fersk finhakket gressløk

4 sitronbåter

1 ts salt

½ ts grovkvernet pepper

1 – 2 pakker terteskjell kjøpt på Rimi Torshov

Først lagde jeg en god fløtesaus. Slik. Smeltet smøret, lot det ”bruse” ferdig, blandet melet inn i smøret. Lot rouxen (uttales roen) koke et par minutter i kjelen slik at melsmaken forsvant. Passet godt på slik at ikke rouxen ble brun (tror ikke fiskepudding i brun saus servert i terteskjell er veien til fiskeentusiasme, skjønt - jeg vet noen liker brun saus til fiskekaker…). Videre. Spedde med melk og fløte, og kokte opp under omrøring. Omrøring. Og omrøring. Jeg har nå laget en bechamelsaus (dog en fet en), og la gjerne sausen koke i 5 minutter for å få ut den siste lille men litt irriterende melsmaken. Smak til med salt og pepper.

Dette er basis for retten. Hold sausen varm, og ha fiskepuddingterningene og de prekokte ertene i sausen. Kutt av den nederste delen av aspargesene (5-7 cm), legg de i en kjele med kaldt vann – når vannet har kokt opp er de perfekte – ta de ut av vannet og kutt av toppen med 4 cm klaring. Aspargestoppene skal du bruke til pynt. Kutt mellompartiet av asparges i cm biter og ha de i sausen sammen med pudding og erter. Da er det bare rekene igjen. Du kan velge mellom å ha de oppi sausen, men da må du passe på at ikke sausen er for varm – de blir viskelær hvis du varmer de over 90 grader. Du kan eventuelt lune rekene litt i godt saltet vann som holder 70-80 grader, eller du kan gjøre som meg – glemme rekene fullstendig, og servere de kalde garnert på stuingen.

Varm skjellene i et par minutter på 180 grader, skjær lekre sitronbåter, eller vifter, også godkjent på 80 tallet, litt dill og vips. Kan du høre Bananarama i det fjerne?

Blog image

Boeuf BourguignonNår du har god tid

Posted by foodonsunday 31 Jan, 2011 22:35

Ja da, jeg har også gjort det. Kopiert Julia Child sin fantastiske Boeuf Bourguignon. Gryten som er lettere og lage enn å skrive. Og hvis du er over middels interessert i mat, og litt over middels interessert i Meryl Streep, har du sikkert fått med deg at hun har gitt den noget korpulente amerikanske kokebokforfatteren den renessansen hun fortjener i filmen Julie & Julia fra 2010. Filmen er like god som biffgryten.

Men altså over til biff. Dette er rett og slett en deilig biffgryte. Marmorert kjøtt kokt i vin og tilsatt snadder. Dette må jo bare må bli godt!

Denne retten krever en liten porsjon disiplin hva angår mice en place. Kutt alt ferdig først, for her går det unna når det begynner og frese i gryta.

Jeg lager en romslig gryte til 4 personer. Hvis du har en stor kjele dobler du oppskriften for gryta er minst like god dagen derpå. For ikke å snakke om hvor deilig det er å komme hjem mandag til en enkel oppvarmingsjobb. Fiks ferdig middag på 20 minutter slår aldri feil.

Men dette beregner jeg altså til 4 staute sultne matroner/karer.

800 g høyrygg eller annet marmorert kjøtt i terning

200 g bacon, så tykke skiver som mulig

2 store løk

2 store gulrøtter

20 store ferske champignon

1 ss tomatpure

1 flaske rødvin. Helst fransk. Aller helst burgunder.

1 kvast fersk timian

1 laubærblad

3 fedd hvitløk

3 ss hvetemel

3 dl oksekraft

Salt & pepper

Olje og meierismør til steking

Kutt kjøtt og bacon i passelig store terninger, jeg liker at de er om lag 3 x 3 cm

Kutt løk og gulrøtter i biter, ca halvparten så store som kjøttet.

Del soppen i 4 deler.

Da begynner vi å koke!

Stek kjøttet først i en gryte som er stor nok til hele porsjonen. Kjøttet skal ha god stekeskorpe så det er viktig at oljen er god og varm når du har i kjøttet.

Når kjøttet er pent brunet freser du inn tomatpureen, la det surre godt med kjøttet et par minutters tid. Hell over rødvin og buljong.

Varm en stekepanne, og stek baconet gyllent i passe varm olje (elsker og skrive slikt), ha deretter baconet oppi gryta med kjøtt og vin.

Stek løk og gulrot gyllent i nøttebrunt smør, tipper du trenger 100 g smør. Hell så dette i gryta med nå bacon, kjøtt og vin.

Stek til slutt sopp og hvitløk gyllen i 200 g velduftende brunt smør. Herlig! Legg soppen oppi gryta. Deglaser pannen til slutt, og skrap de deilige smakene over i gryta. Dette må du for all del ikke vaske bort.

Legg oppi en kvast fersk timian, et laubærblad, litt salt og pepper.

La herligheten småkoke i 2 timer, rør om av og til.

Rør ut mel i 1 dl vann (uten klumper selvsagt), og rør det så inn i gryta.

La det syde/småkoke i 30- 45 minutter til. Smak til med salt og pepper.

Server gryta med potetmos, kokte poteter, eller i sin enkelhet med godt brød. Og et lite glass rødt. Det har du fortjent!