foodonsundays

foodonsundays

Prosjekt matblogg

Det var min søster som kom med idèen. Matblogg!! sier hun entusiastisk en formiddag i april, vi var på vei til mor for å tapetsere. Lag en matblogg med oppskriftene dine! Idèen om å tapetsere sammen med søster, hos mor, med to barn som har perfeksjonert masing på inn- og utpust, uten at noen av søstrene har et snev av erfaring i tapetfaget, skal jeg utdype i et eget innlegg litt senere.

Det føles med en gang litt skummelt og skulle dele oppskriftene sine med andre matglade mennesker. Litt fordi det er mange utrolig flinke og dyktige hobbykokker som antakelig kan mye mer om mat enn en rusten gammel kokk som meg, og litt fordi jeg egentlig ikke klarer å bruke oppskriftene selv - jeg må alltid gjøre noe annerledes. Hver gang. Med variert hell. Men jeg har tatt notater og bilder de ganger jeg er godt over middels fornøyd med resultatet. Det håper jeg du blir også!

Utgangspunktet i denne bloggen er oppskrifter som krever litt tid, men som gir mye tilbake. Oppskrifter for søndager, eller andre dager du har litt ekstra tid.. Men, du vil også finne raskere retter, sideretter, forretter, etterretter og retter man bare må lage når man fyser på noe godt. Men altså, flesteparten tar lang tid - og blir desto bedre.

Oppskriftene er forøvrig med mindre annet er oppgitt alltid til 4 personer.

Lykke til!

Og du! Du må gjerne "like"bloggen på Facebook - //foodonsundays.com

Champagne Henriot

Ukens vinanbefalingPosted by foodonsunday 18 Jun, 2010 15:41

Jeg er forelsket. Meget forelsket. Jeg er forelsket i Antoine Huray.

For noen uker siden ble foodonsundays invitert på champagnesmaking på Grand Hotel . Smaking med påfølgende fingermat, 17. juni . Jeg er jo som kjent litt over middels begeistret for Champagne, så jeg takket raskt ja, og gledet meg til å treffe en gammel venn. Champagne Henriot. Jeg drakk Henriot i Paris for kun to uker tilbake, og jeg var meget spent på om settingen i Paris (Bette Midler..) muligens ganske enkelt ville konkurrere ut smakingen på Karl Johan. Rart hvordan Paris, Champagne og kjærestetid blir sittende i kroppen som et vidunderlig forstyrrende element. Det var før jeg ble invitert på lunsj. I tillegg til smaking. I morgentimene i går tikket det inn en sms fra importøren av Henriot med spørsmål om ikke jeg ville, som eneste med medbrakt kulepenn, ha to timer alene med Antoine fra Henriot. Ja, takk. Så jeg tropper opp på avtalt etablissement på Grünerløkka, blir møtt av Inger Aase fra Solera (sales manager og kunnskapsrik sommelier) , og en meget kjekk ung fransk mann. Det er sjelden jeg ser så kjekke unge menn. Når de i tillegg forfører deg med akkurat passe behagelig glød og iver, skildrende sin pasjon Champagne, er det umulig og ikke bli sjarmert i senk. Han fortalte om den franske kulturen hvor hans far hver søndag åpnet en god flaske Bordeaux til søndagslunsjen og lot sønnen fra han var 7 år smake, han fortalte om familien Henriot, om druene, om vinmarken, om filosofien, og om kjærligheten til et håndverk. Å la flaskene ligge litt lenger i kjelleren enn det andre champagnehus gjør. Litt lenger enn det lover tilsier. Å bruke litt bedre druer enn det andre champagnehus gjør. En kjærlighetserklæring. Hemmeligheten. Aldri hastverk. Kun tålmodighet. Han fortalte historien om Henriot. Om kjærligheten til et fag gjennom 7 generasjoner. Kunsten å lage virkelig god Champagne.

Historien starter så langt tilbake som i 1640. Familien Henriot flytter til Champagne, nærmere bestemt til Reims, hvor de engasjerer seg i tekstiler og vinmegling. De kjøper noen år etter sin første vingård, og litt etter litt utvider de vinmarkene. I 1794 gifter daværende herr Henriot seg med Apolline Godinot, og sammen dyrker de fascinasjonen for viner av god kvalitet. De legger planer for fremtiden, en ulykke inntreffer, Herr Henriot dør fra sin Apolline. Hun er bare 33 år gammel. Som en hyllest til sin mann beslutter hun å stifte Champagne Henriot, og grunnlegger Veuve Henriot Ainè (Veuve betyr enke på fransk). I 1850 blir Henriot offisiell leverandør av Champagne til det keiserlige og kongelige hoff i Østerrike, nå drevet av Apollines barnebarn. Fra begynnelsen av 1800 tallet og frem til i dag har til sammen 7 generasjoner viet all sin tid og kjærlighet til fantastiske vinøse Champagner fra sine terroirs på Montagne de Reims og Côte des Blancs. Henriot eier selv omkring 30 hektar med grand crü og premier crü vinmarker. Resten av druene får de fra familie og slektninger som dyrker druer av samme kvalitet.

Henriot er en vinøs Champagne. Lar du den stå i glasset noen timer kan den minne om en god Chablis. De bruker kun de beste Chardonnay druer som gir Champagnen eleganse og mineralitet. Pinot Noir tilføyer Champagnen body, og de holder seg unna Pinot Meunier som de mener ødelegger lagringspotensiale for deres Champagne.

Men nå.

Vi er på smaking. 7. etg på Grand Hotel. Vi skal smake 5 ulike champagner fra Henriot.

Vi starter med Henriot Brut Rosè. Jeg har drukket den en gang tidligere, og gleder meg. For dette er mye Champagne. Ikke for nybegynnere. Dette er en kompleks vin med flotte mineralske toner, deilig fruktighet og innlag av bringebær og jordbær. Frisk og elegant. Den passer ypperlig til aperitif, retter av kylling og lyst kjøtt, salater og hvit fisk. Og på søndag skal jeg sannelig prøve den til min rabarbracrumble!

Nytt glass, og vi er over på den ”vanlige” Champagnen, Henriot Brut Souverain.

50 % Chardonnay og 50 % Pinot Noir. Vinrankene er gjennomsnittlig 25 til 30 år, og de har en av de høyeste gjennomsnittprosentene av fine crus i hele Champagne. 97%. Champagnen er klassisk lett toastet, mye kraft og spenst, den sitter nydelig i munnen og er rund og harmonisk på smak. Fantastisk gyllen farge. Denne Champagnen gjør seg godt til østers, fisk- og skalldyrretter, men du kan også drikke den alene.

Nytt glass. Henriot Blanc Souverain. 100% Chardonnay, druene er høstet i Cote des Blancs. Vinen får ligge 5 år, før den tilsettes lav dosage. Aromaer av mint, blomster og honning. Denne er frisk og deilig. Samtidig kompleks og man sitter igjen med følelsen av at den er litt kremet. Denne tåler fett. Gratinerte skalldyr, en god fet fiskesuppe. Eller drikke den alene. Passer alltid.

4. glasset. CUVÈE DES ENCHANTELEURS 1990. En hyllest til arbeiderne i vinkjellerne som alltid etterstreber perfeksjon. 13 års lagring 18 meter under bakken. Konstant temperatur på 12 grader. Så degorgering og dosage. 9 g/L. Så legges flaskene tilbake for ytterligere 11 måneder.

Det første som slår meg er at den lukter røyk og karamellisert sukker. Og så fylles munnen av en eksplosjon av smaker. Brioche, mandler, toast, kandisert frukt og tørkede blomster. Og smaken sitter. Og sitter. Og den blir bare bedre og bedre. Den trenger litt oksygen, for etter 5 minutter sitter jeg med det beste glasset Champagne jeg noen gang har smakt. Jeg kan drikke den til alt. Jeg lener meg tilbake og nyter.

Siste glasset. CUVÈE DES ENCHANTELEURS 1989. Også dette en hyllest til arbeidernes perfeksjon og kjærlighet under lagring 18 meter under bakken. I Crayères. Og denne er som 1990 årgangen, bare enda mer kompleks og intens. Ny rekord. Denne er faktisk enda bedre. Men så er dette også signaturen til Henriot. Denne lages kun i de eksepsjonelle årene. Kun fra de beste vinmarkene. Fantastisk gyllen og fin farge. Finesse og styrke. Intens og kompleks. Forførende. Som Antoine.

Dette er Champagne.

  • Comments(1)//www.foodonsundays.com/#post21